En ny tid!

Nå kommer det et lite livstegn fra meg. Ikke det helt store som skjer for tiden, eller kanskje jeg skulle si, det helt store skjer for tiden, men ingenting å skrive hjem om! Så derfor blir det slik. Alltid deilig å komme seg ut og gå. Derfor bruker jeg litt tid på det. Hjernen får luftet seg, og en er så mye mer i form når en kommer tilbake etter en slik utflukt. Både hjernen og kroppen.

Deilig å plukke litt av høstens overflod i form av blåbær, bringebær, eller som her: bjørnebær. Og de vokser jo på de mest utenkelige steder, så da ble det klatretur. Ikke å forakte det heller, innimellom. Kom ned på føttene også.

Er i tenkemodus, på mer enn ett område, så da er det vel bare rett og rimelig at en kan virke litt fjern innimellom, eller kanskje jeg rett og slett bare venter på god mat. Ikke godt å si, bare jeg som vet det. Har ikke tatt så mange bilder av mitt interiør i det siste heller. Det meste står i kasser på vent til et hjem, så når det er på plass, skal du se det blir mye å blogge om. Jeg liker jo å ha det koselig rundt meg, så du skal se det blir litt av hvert å se på. Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg får være til og stå opp til en ny dag. Solen er brutt fram etter at tåken lettet, og jeg skal ut og suge til meg av dagen.

Vi hører så mye om Nidaros, pilgrimsveien og diverse, men hvor mange har vært på Utstein Kloster? Tok turen dit en fin solfull dag, med mye vind, men storkoste meg. Klosteret var virkelig verdt et besøk. Vi så ingen hvit dame mens vi var der, men fant roen i det gamle klosteret på andre måter.
Mange nydelige rom som var satt i stand slik at jeg kunne forestille meg litt av livet slik det en gang var. Det har jo vært hus for Harald Hårfarge da han besøkte Rogaland, det bodde munker der en periode, og det huset herskapelige mennesker, som for noen fikk en tragisk utgang.

Ser ikke denne lunchen kos ut. Hadde kokt med meg kaffe, og tok med koselig service, samt var innom et bakeri og kjøpte noe godt. Koste meg skikkelig den dagen kan du si, midt i en uke med masse jobbing, var det godt å ta dagen.

Fant denne stubben i hagen til klosteret. Syntes den talte sitt eget språk, der den sto, gammel, uttørket og med sikkert mer enn en historie i minnet. Måtte bare forevige den.

Klosteret er ikke så stort, og jeg hadde tenkt kanskje det var større, men hadde nok det som trengtes av rom og kirkebygg for den tiden det var tiltenkt. I dag brukes det til selskapeligheter, kurs, og er selvsagt åpent for publikum.

Til slutt et minne fra sommeren som er på hell, men som ennå kan gi varme dager med sol og smak av sommer. Kan ikke akkurat skryte av at vi har hatt så mange soldager i juli, med første høststorm friskt i minne, men det kan komme en august som blir fin, og det har jeg tro på. Hadde vært kjekt med litt mer sol før vinteren kommer, og vi ikke har annet å glede oss til enn en ny vår og sommer som sikkert kommer.