Avec nous, ma mère et moi.

Av Gerd-Marie.
Endelig har ting kommet litt på plass. Jeg har fri denne deilige mandags formiddagen, og har ryddet og pyntet litt hjemme. Jeg har et par ting på listen jeg må gjøre, men det var motiverende å rydde litt for å blogge vår vakre stue! Over ser du Onkel-skapet, som er en malt del av min onkels gamle veggseksjon. Jeg fikk den den gangen jeg flyttet ut hjemmefra for første gang. Dette lille skapet tror jeg at jeg kjøpte for egne oppsparte penger på Europris da jeg var 15-16 år gammel. Siden har mamma malt det og trukket bakveggen med tapet. Fint, ikke sant? En koselig liten plass til skatter. Herrekomoden til venstre i bildet over skal males hvit. Dukkehuset er en gammel julegave fra farfar og farmor til meg om min søster. Farfar har laget det aller meste selv. Bordet er overtatt fra noen som ville ha nyere spisebord, og framskapet har mamma og jeg malt selv. Se de fine knottene! :) Denne kroken av stuen ble nesten ferdig ryddet i dag. Ting sniker seg på plass, litt om litt. Det lille bildet på hyllen er et loppefunn jeg gjorde på bruktmarkedet på Nytorget i Stavanger. Rammen er av lær, og passepartout (innrammingen innenfor, ofte i papp) i gyllent metall. Vår koselige lille sofakrok. På bordet ser du den eneste tingen som får lov til å stå uten å bli ryddet; dataen! Frosken har fått nytt hjem. Er han fornøyd tro? På ovnen i stua er det en stor glassdør. Gjett om det blir koselig å sitte her under ett pledd, drikke en kopp te, og høre ilden sprake? Har du gjettet at mamma og jeg er glad i gamle ting? Det er nesten vanskelig å se hva som er hennes og hva som er mitt. :) Den gamle telefonen er fra mammas barndomshjem, gården Bergheim på Høllonda. Bibelen kommer vel også derfra tror jeg. Kjente og kjære er hjertelig velkommen på besøk!

Vinterbilder

Vinterbesøk

Gjett om jeg hadde kjekt besøk i november. Mens en venter på at desember skal komme, og en kan starte å pynte til jul, kom mine to kjekke døtre og mine to nydelige barnebarn. Jeg hadde noen mega kjekke dager, der vi koste oss masse.
Som du ser fant vi tonen, vi damer oss i mellom. Like barnslige, og med samme gode humøret var det ikke vanskelig å kommunisere med den lille skjønne prinsessen min. Hun er bare helt bedårende på alle vis, selv om hun ikke alltid viser seg fra sin beste side.
Og prinsen min likte at det var "snø i trøndelag" selv om det bare var rim på bakken. Han er ikke for bortskjemt med å se det hvite på marka der han bor kan du si, og hadde det kjempemoro ute mens de var her.
Tur gikk vi selv om det var veldig kaldt den dagen vi fant ut at vi skulle gå en tur. Hestene skulle han se, og var borte og klappet en av dem. Litt spennende var det nok med de store dyrene som sto bak innhegningen.
Så kommer dagen da tiden for besøk er over, og det blir tomt i krokene. Alltid like trist når det skjer, men nå er julen snart her, og jeg setter meg på flyet som skal ta meg med til mine kjære. Skal bli deilig med ferie og fri noen dager fra alt her og til gode dager sammen med sine. Ha en deilig juleferie, og noen gode juledager til deg!

Velkommen inn!

Da er bloggetørken over, men om noen ennå er igjen av dere som brukte å titte innom, er en annen sak. Jeg har flyttet siden jeg skrev sist, og bor i sokkelen på dette huset. Mye har skjedd som ikke skal skje, men jeg prøver å gjøre det beste utav det, og nå kommer en liten titt inn i hjemmet mitt. Jeg er glad jeg bor i en sokkel, og ikke i en kjeller. Rart med det når en har vært bortskjemt med stort hus, og eget hus i mange år, så blir det litt liten plass i en leilighet på ca 50 kvm.
Jeg synes allikevel jeg har greid å gjøre det litt hjemmekoselig etter hvert, og her har jeg besøk av ett av mine kjære barnebarn. Jeg lengter veldig etter dem begge to, og de bor altfor langt unna, men kanskje tidene blir annerledes om en stund. Ikke godt å si. Han likte skapet der spillene mine lå. Otelloen ble flittig brukt, og han ble riktig god etter hvert. I allefall med litt hjelp.
Jeg har vært så heldig å arve litt av møblene min mamma hadde i sitt hjem, og noen av dem har jeg fått på plass her. Noe står på lager i en garasje, men jeg drømmer om at jeg en dag skal få et sted igjen der det er plass til alle de fine møblene mine.
Framskapet jeg malte for noen år siden er jeg veldig glad i, og det lyser opp i stuen min. Der har jeg fått plassert noe av de fine glassene mine, og jeg er ikke blitt noe mindre glad i å pynte, så jeg omgir meg med mange små personlige gjenstander jeg har kjøpt på mine turer i etter hvert også flere interiørbutikker, enn jeg kan telle med to hender. Jeg har funnet noen fine butikker i Trondheim også.
Fant også et gammelt høyt lite bord på garasjeloftet til søsteren min. Hun skjønte ikke hva jeg skulle med det, men jeg fant en fin plass til det hos meg jeg. Hunden i vaskefatet er en liten sak barnebarnet mitt og jeg tar med til hverandre når vi treffes. Den går på omgang mellom oss. Syntes det kunne være vår lille greie. Tror han også synes det er kjekt å ha sammen med mormoren sin. Så har jeg den litt, og så er den med i kofferten når vi treffes neste gang.
Da jeg hadde bøsøk av mine to døtre i høst, fikk vi hengt opp disse to hyllene i spisekroken. Har med tid og stunder tenkt å male bordet lyst, med kanskje en anelse brunt i mønsteret på stolene, og trekke de om med linstoff på setet. Kan bli fint. Jeg har i allefall en del planer, og det kan være greit, når vinteren er på sitt værste, og det er mørkt og kaldt ute. Vinteren kan være litt tøff her i Trøndelag, og jeg har tenkt å bruke den til noe kjekt, slik at våren kommer fortere. Så fikk du en liten titt inn hos meg. En god uke til deg fra meg!

En ny tid!

Nå kommer det et lite livstegn fra meg. Ikke det helt store som skjer for tiden, eller kanskje jeg skulle si, det helt store skjer for tiden, men ingenting å skrive hjem om! Så derfor blir det slik. Alltid deilig å komme seg ut og gå. Derfor bruker jeg litt tid på det. Hjernen får luftet seg, og en er så mye mer i form når en kommer tilbake etter en slik utflukt. Både hjernen og kroppen.

Deilig å plukke litt av høstens overflod i form av blåbær, bringebær, eller som her: bjørnebær. Og de vokser jo på de mest utenkelige steder, så da ble det klatretur. Ikke å forakte det heller, innimellom. Kom ned på føttene også.

Er i tenkemodus, på mer enn ett område, så da er det vel bare rett og rimelig at en kan virke litt fjern innimellom, eller kanskje jeg rett og slett bare venter på god mat. Ikke godt å si, bare jeg som vet det. Har ikke tatt så mange bilder av mitt interiør i det siste heller. Det meste står i kasser på vent til et hjem, så når det er på plass, skal du se det blir mye å blogge om. Jeg liker jo å ha det koselig rundt meg, så du skal se det blir litt av hvert å se på. Akkurat nå gleder jeg meg over at jeg får være til og stå opp til en ny dag. Solen er brutt fram etter at tåken lettet, og jeg skal ut og suge til meg av dagen.

Vi hører så mye om Nidaros, pilgrimsveien og diverse, men hvor mange har vært på Utstein Kloster? Tok turen dit en fin solfull dag, med mye vind, men storkoste meg. Klosteret var virkelig verdt et besøk. Vi så ingen hvit dame mens vi var der, men fant roen i det gamle klosteret på andre måter.
Mange nydelige rom som var satt i stand slik at jeg kunne forestille meg litt av livet slik det en gang var. Det har jo vært hus for Harald Hårfarge da han besøkte Rogaland, det bodde munker der en periode, og det huset herskapelige mennesker, som for noen fikk en tragisk utgang.

Ser ikke denne lunchen kos ut. Hadde kokt med meg kaffe, og tok med koselig service, samt var innom et bakeri og kjøpte noe godt. Koste meg skikkelig den dagen kan du si, midt i en uke med masse jobbing, var det godt å ta dagen.

Fant denne stubben i hagen til klosteret. Syntes den talte sitt eget språk, der den sto, gammel, uttørket og med sikkert mer enn en historie i minnet. Måtte bare forevige den.

Klosteret er ikke så stort, og jeg hadde tenkt kanskje det var større, men hadde nok det som trengtes av rom og kirkebygg for den tiden det var tiltenkt. I dag brukes det til selskapeligheter, kurs, og er selvsagt åpent for publikum.

Til slutt et minne fra sommeren som er på hell, men som ennå kan gi varme dager med sol og smak av sommer. Kan ikke akkurat skryte av at vi har hatt så mange soldager i juli, med første høststorm friskt i minne, men det kan komme en august som blir fin, og det har jeg tro på. Hadde vært kjekt med litt mer sol før vinteren kommer, og vi ikke har annet å glede oss til enn en ny vår og sommer som sikkert kommer.

Ferietid

Ferie, er bloggefri og late dager, sol og bading, avslapping og lite som skjer. Tok fly for å komme til min kjære mamma, og var der mesteparten av min ferietid.
Nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa, med masse jobbing og ferie for andre, men det er bare greit. Nå har jeg ligget på lading lenge nok, og kjenner det er godt å starte med trening, bussing, travle dager, og noe som engasjerer de små grå.

Fant dette koselige lysthuset på et lite gartneri hos mamma. Kunne godt tenke meg å ha et slikt på en terasse, eller liten hageflekk. Det var ikke så stort heller, så med noen fine slyngplanter, en fin stol og et lite bord, hadde det nok passet inn nesten over alt.

En sommereng med blåklokker og hundekjeks. Jeg synes nesten blåklokker er den fineste sommerblomsten, med sin sarte stengel og de skjøre klokkene som har sånn en fin blåfarge. De minner meg om min egen barndom da jeg vokste opp og gikk tur til mitt ferieparadis. Lange fine somre, med godt og varmt vær og badeturer til et vann som alltid holdt rett temperatur, i allefall i følge oss barn.

Måtte bare ta dette bildet av stille vann, et gjerde som er værbitt av elde, og et tre som lener seg ut over for å ta inn av vannets livgivende eliksir. Syntes det var helt nydelig å se på, og så holder jeg på og prøve ut mitt nye kamera. Det er rosa, og lite, med mange piksler og akkurat passe til mitt bruk. Jeg må bare huske å ta det med meg, og bruke det. Kanskje min største utfordring så langt. Så er det kjekt at det finnes en pc som en kan redigere, og fikse ting med. Da kan jo resultatet bli riktig bra.

Nostalgi på veien!

Hva er vel mer beroligende for sjelen enn å vandre på en gammel setervoll. Høre bekken klukke, og lukte på hvitveis, lyng og sommer! Jeg har fått muligheten til dette denne forsommeren, da jeg desverre måtte gå til sykemelding for tennisalbue og en utrolig sliten kropp. Det er greit at vi skal greie så mye, være effektive og holde dagene med mange aktiviteter, men det kommer til et punkt der det kanskje kan være lurt å stoppe opp og kjenne at dette er altfor mye for meg. I allefall har jeg kommet til det punktet denne gangen. Ikke synes jeg det er noe nederlag heller, men skulle jo ønske kroppen tålte mer enn den faktisk har gjort denne gangen.
Hvitveisen er nydelig der den står og nikker med blomsterhodene sine som store tepper på bakken. Vi har ikke så mye av dem der jeg bor til daglig, men da jeg var hjemme hos mamma i Trlag nøt jeg synet av de blomstene som for meg vitner om at nå er det vår og nesten sommer.

Eller hva med grinda som ligger på bakken og minner meg på forgagne tider, der setervollen var et yrende liv av dyr og mennesker, og grinda måtte stenges for å holde dyrene på behørlig avstand fra de daglige gjøremål. Der tempoet ble opprettholdt av fjøsstell, melking, ysting og laging av matvarer som kunne selges for å skaffe til veie det en ellers trengte. Av og til mimrer jeg over hvordan dagene da var. Slitsomt nok vil jeg tro, men uten det jaget og maset vi har i dag. Tid kommer, er det et ordtak som heter, og det prøver jeg å huske på mitt i travelheten min. Det en ikke greier å gjennomføre i dag, kan en bruke dagen i morgen til.

Seterbua var ikke stor, men arbeidet ble gjort. En skulle jo bare sove der. Resten foregikk stort sett ute. "Jeg drømmer meg bort i samtalen som foregikk, parafinlampa som blafret om kvelden, historiene som vandret på folkemunne". Tiden vil aldri komme igjen, men vi kan bevare gode minner om en tid som var. Jeg er oppvokst på gård, og noen ganger stopper jeg opp og tenker på den tiden også. Tror faktisk det er sunnt innimellom. En form for nullstilling. Jeg trengte disse ukene denne våren for å finne ut hva som betyr mest, og finne litt tilbake til den jeg ønsker å være. Prosessen er ikke ferdig, og kanskje vil den aldri bli det heller, men den har begynt. Og begynt, er ikke fullendt, men kan bli det.

Til slutt viser jeg litt av kjøkken kroken min. Den er heller ikke fullendt, men begynt. Jeg tar litt om gangen, og venter til jeg finner det jeg vil bruke. Ingen har sagt at Roma ble bygd på en dag, og mitt hus er heller ikke ferdig, slik jeg ser det for meg i hodet, eller slik drømmen min er. Sannsynlig vis blir det aldri det heller, men jeg har jo lov å drømme, for uten drømmer og visjoner dør en sakte.

Ha en fin og god 2.pinsedag, og en nydelig uke i solen til dere alle!

Da kom sommeren. Ja, her gjorde den faktisk det. Det har vært en kald vår, men nå er det som om alt har våknet til liv, og blomster og bærtre har overrasket oss med blomstring.
Jeg nyter denne årstiden til fulle, selv om dagene er lange med pendling, må jeg ut i hagen en tur når jeg kommer hjem. Det er formelig så det ekploderer av vår rundt på alle kanter. Deilig å være menneske disse dager.

1. mai var vi avgårde og handlet inn plantene til terassekassene og pottene våre. Jeg er ikke så flink til å huske de jeg har i bed, derfor må jeg ha de i potter på terassen, slik at jeg husker å vanne og passe disse nydelige blomstene som er her.

Har kjøpt meg en buskrose som jeg har plantet i en potte på terassen. Den gleder jeg meg til det kommer blomster på i sommer. Det er en liten buskrose. Ellers har vi malt terassen igjen i år. Det ble nydelig. Skal male resten av huset også, når det blir litt varmere i været og vi har ånden over oss.

Denne lavendelen i potte ble også med meg hjem. Kommer nok til å plante den ut etter hvert, men syntes den var så koselig å ha stående på bordet inntil videre.

Vi har et blomstrende kirsebærtre i hagen, og det står i fullt flor i disse dager. Det ser også ut til at vi kan få en god del rips og solbær når det blir modent. Vi plantet de trærne etter at vi flyttet hit for ca 4 år siden, og de har gitt oss lite bær til nå, men dette året blir nok bra.

Generalen og jeg hadde oss en kosetur en helg for ikke så lenge siden, og besøkte blant annet Mandal. En nydelig helg med sol og fint vær, og gjorde bare det jeg hadde lyst til, nesten i alle fall. Tror bestandig jeg skal få sove så lenge når jeg skal slappe av, men jeg våkner jo så tidlig, så da er det bare å komme seg opp og koke kaffe. En nyter jo livet da også.

Fant en oppskrift på en nydelig pai med parmaskinke og oliven i "Vakre Hjem og Interiør". Den måtte prøves. Den smakte helt fortreffelig, og som bildet viser, ble den nesten like fin å se til som den i bladet. Jeg synes bestandig det er kjekt å prøve noe nytt når jeg først har muligheten, det er ikke bestandig en har like stort overskudd til det hjemme i hverdagen, men jeg blir stadig flinkere. Ha en fin uke til dere alle!